Jeg har en utømmelig kilde med ting å blogge om for tiden. Jeg har vært i Tyskland og i Østfold, har feiret og gått glipp av bursdager (gratulerer Gromis, du vil alltid være en diamant i samlingen). Ny kåk, ny jobb, shopping, fylla, konserter i det uendelige, og noen tagger har jeg på lur også, men nettopp fordi det skjer så mye over alt sliter jeg litt mer å finne tiden.
Jeg har ikke glemt dere, og jeg kommer sterkere tilbake.
løv og pis!
Heidi måtte bryte ved Lillehammer,
Kent er fornøyd over å ha kommet i mål.
Balder sørger for å holde væskenivået ved like.
I og med at jeg har vært en del av Esquils eksperiment, har jeg fått litt dårlig samvittighet for at jeg er dårlig til å kommentere i andres blogger. Til gjengjeld deler jeg ut love i disse listene med jevne mellomrom. Jeg skal prøve å bli flinkere, bare jeg blir ferdig med flytting og slikt...
Puss och kram til er alla, også til Prinsessen, som er fraværende på dagens liste, men har nok å ta seg til på egenhånd.
Eirin og Tobias og Trine40 : Stjernesøkeren og Stine svarer godt på Pratchett-spørsmålet. "Reaper Man" heter boka som gjorde susen for meg, men det finnes andre som er langt bedre. Prøv dere frem, og husk at som i alle serier så utvikler karakterene seg og blir bedre og bedre med årene!
Lothiane og hennes Oslo Daily, vil nok være litt fraværende i nærmeste tiden, men jeg gleder meg til å se resultatet etter turen hennes til Skottland. Ta vare på deg selv, og god tur!
Grombaben: Jeg fikk en flodhest-blyantspisser fra Ting. Den minnet han sånn om alle de som jobbet i arkivet, og mente at jeg skulle ta den med videre så jeg ikke glemte dem...
Minneapolise skriver så vakker om sin kjære... Jeg vet hvordan du har det :)
Betty42 med sin blogg Betty43 som jeg ikke har oppdaget før nå! Tøff dame med bein i nesa og puppen på plass!
Gretten - medlem av Kooperativet, en mann som bryr seg om mitt velværende (og som skylder meg en øl!)
Ajda - Endelig ferdig! Hurra og god sommer!
Quirky - Som en bohem i natten... Jokke kunne ha skrevet en sang om deg! God tur til España, og se opp for besøkende Heidier i Bergen!
Øystein *tåtasse*
Torill - Endelig ferdig du også! Hurra igjen!
Pj - min partner in crime, som synger som en engel i dusjen og er villig til å sette seg i milliongjeld sammen meg... Det er imponerende!
Snuppelura min Peon! Gratulerer så mye med dagen (i morgen)!
Shamini - Du skal få en dak i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til. Lykke til inn i den nye og spennende hverdagen, og med alt som skjer før den tid!
Vims den ukjente! Det beste av alt var at Paul vant, og nå skal an fikse tennene så han ikke lenger ser ut som en kjøttetende plante!
Ørjan Hillestad aka Esquil, jeg føler meg litt beæret... Så får jeg håpe at jeg ikke havnet på terningkast 1 :P
Update: noe jeg gjorde...
Jorun den fagre møy fra nord! Du kommer til å passe perfekt i den nye grønne spisekroken min!
Og til slutt litt eye-candy, siden det er så lenge siden sist:
Inspirert av Peta-bildene jeg en gang donerte til Gretten.
På bursdagsfesten i går dukket en venninnne fra videregående-dagene opp. Det er et år siden jeg så henne sist nå, for etter hun fikk ME har hun vært forhindret i å delta på stort. At hun trosset sykdommen, og vissheten om at hun kommer til å bli satt ut i flere dager etterpå, tror jeg var den største gaven Bursdagsbarnet kunne få.
Det gjorde vondt å se hvordan du hadde det rett før du fortalte at du måtte dra hjem. Tenker på deg...
Nå sitter jeg i sofaen med masse levende lys rundt meg, Bo Kaspers Orkester på stereo'n og øsende regnvær utenfor. Jeg trekker pleddet om meg og slenger et par tanker til tre av mine kjære som er ute og sykler Trondheim-Oslo for første gang. Jeg misunner dem ikke, men på en annen side så fatter jeg ikke at folk er villige til å betale masse penger for å utsette seg selv for noe sånt!
Her er et par av dem på Lillehammer for å møte Bestisen etter hun syklet Harstad-Oslo i fjor sommer. De som ser proffest ut har trekt seg i år, men de to andre pluss fotografen er ute og sliter setene. Håper de har vett til å trekke seg fremfor å risikere helsa!
Heidi - Start 11:00:07 - Dombås 21:01:06 - Lillehammer 04:45:43 -
Kent - Start 08:40:34 - Dombås 17:37:15 - Lillehammer 23:28:23 - Eidsvoll 06:50:08 - Oslo 08:20:11
Balder - Start 08:40:34 - Dombås 17:37:14 - Lillehammer 23:28:26 - Eidsvoll 06:50:14 - Oslo 08.20:13
Les intervju med Balder i nettavisen.
Ute strømmer regnet ned, men i den nedlagte kantina vanker det jordbær og iskrem, massevis av jordbær og iskrem! Vi er to stykker som slutter i dag, og som seg hør og bør vanker det både blomster og god-ord. Store peoner, som de siste årene har minnet meg på at Snuppelura har bursdag på denne tiden av året. Det første året jeg var i bursdagen hennes fortalte hun nemlig at det var noe hun fikk hvert år.
Over all forventning bar loddene jeg tok forrige dagen avkastning, og jeg vant selve hovedgevinsten på juni-lotteriet; en diger steingods-bolle, med pyntestein og snop oppi.
Da jeg kom opp å kontoret igjen fikk jeg et lite stikk av dårlig samvittighet, for på pulten min lå en liten, men pent innpakket gave sammen et kort med sirlig løkkeskrift utenpå. Holberg hadde vært ute og kjøpt avskjedsgave til meg, og kortet hadde han linjert med blyant og linjal før han påførte skjønnskriften sin. Her skal man ikke risikere at skriften blir litt skakk nei!
Heldigvis var det bare en liten moro-gave, og ikke noe stort og følelsesladet, da hadde jeg nok gått litt før tiden, for å si det sånn...
Uansett må jeg få LoverBoy til å hente meg, siden jeg ikke har nok armer til:
1. Veske
2. Pose med ting jeg har samlet opp på kontoret
3. Paraply
4. Blomsterbukett
5. Digert og tungt fat fylt med sjokolade som blir vått i regnværet
Klokka to skal vi ha avdelings-avslutnings-kaffe, og etter det tror jeg jaggu at jeg takker for meg, og overlater renovasjonen til noen andre, og kan begynne å si "søppel" i stedet for "avfall" igjen!
Under poståpning i dag spurte Trollet meg om det var jeg som sparte på frimerker, eller om det var min forgjenger. Jeg svarte bekreftende at ja, jeg har en haug inne på kontoret, som jeg skal sende til TubFrim siden ingen andre vil ha dem.
Da Holberg-mannen hører dette utbryter han begeistret:
"Jammen JEG sparer jo på frimerker!"
Vel vel, det er én dag igjen og fortsatt fem kilo for mye. Jeg har innsett at jeg må gjøre noe mer enn å bare fortelle kiloene at de skal forsvinne, så i dag spiser jeg nutrilett til frokost. Vel og merke nutrilett-bar med melkesjokolade og karamell, så det er nesten som frokosten jeg spiste hver dag under videregående! (Selv om det gikk mest i kjekssjokoladen MAX i førstegym).
Jeg sitter på det gamle kontoret mitt, det store, fine som Holberg-mannen kastet meg ut fra, og nøster opp løse tråder fra mitt opphold her i Renovasjonsetaten. Han har overtatt kontoret mitt, siden det er der alt utstyret er (dvs stempler), pluss at det er nære administrasjonen.
Det jeg har glemt å fortelle om Holberg-mannen er at han er umaskulint avhengig av håndkrem, Vaseline Intensive Care Hand and Nail lotion... I rosa jumbo-flaske. Over alt han går ligger det en eim av parfymert håndkrem. Hele kontoret mitt (som er lite og uten aircondition, lukter som hygiene-avdelingen på Nille). Nå er ikke det så nøye, siden jeg faktisk skal slutte...
Det som er nøye, er at jeg i mine to siste dager må jobeb på et kontor der ALT er klissete. Hånden sklir av dørhåndtaket, og datamus og -tastatur har jeg måtte rense med plastrens-våtservietter. Håndleddstøtten ved tastaturet kjennes ut som en tunge, og det er umulig å bruke stiftemaskinen. *svupp* sier det, så sklir hånda den ene veien og papirene den andre.
Det er helt i orden at mannfolk tar vare på kropp og utseende, men jeg blir ikke våt i trusa av gutter som har med seg en dunk med håndkrem over alt... Spesielt ikke gutter som sitter mye ved datamaskinen og er avhengig av å ha håndkrem i nærheten...
10.00
”Telefonen din har ringt mens du var på do, men selv om jeg gjør mye rart, så svarer jeg ikke andres telefoner!” (…jøss)
Før jeg får sett på mobilen ringer kontortelefonen…
”Nå ringer det her også!”
”Ja, det er det samme nummeret” (…o.k.)
”Det er mon cherí”, sier jeg, og nikker mot døra.
Han sitter ved siden av telefonen og rører ikke på seg. Jeg må strekke meg over han for å få fatt i røret, og han sitter der like fast. Stille som en mus og med ørene på stilker sitter han sånn under hele samtalen, mens ledningen strekkes bokstavlig talt over brystet hans.
”Jaja, det er godt noen fortsatt har nok folkesikk til å ringe og gi beskjed når det er noe!”
Han hadde ikke gjenkjent folkeskikk om den hadde slått han i fjeset med et våt pappeske…
12.30
"Hvor har du vært?"
"Har du vært på apoteket?"
"Hva har du kjøpt?!?"
Holbergmannen møter meg i resepsjonen etter lunsj. Han har sikkert stått der siden pausen startet, som en forlatt hund som venter på eieren sin.
”Skal du kjøpe lodd?”
”Hvor mange lodd tok du?!?”
”Hvor mye koster de?”
Jeg prøver å snike meg ubemerket bort til heisen mens han står og kjøper nøyaktig like mange lodd av damen i resepsjonen. Men grøsser på ryggen da jeg hører *plask plask plask* bak meg. Han har en gangart som Langbein, og alltid nypolerte lakk-sko (for det må man jo ha når man jobber i kommunen ”hahaha”).
”Hvis du tar heisen, så skal jeg også ta heisen!” (…faen)
”Uhm, jeg tar heisen fordi jeg har ødelagt ryggen og ikke er noe tess i trapper…”
”Jaja, men er man på opplæring, så er man på opplæring!”
”Det behøver ikke å bety at du må gå i hælene mine hele dagen…”
”HAHAHAHA, men jeg vil mye heller gå i hælene dine hele dagen enn i sjefen sine!”
”Det er vel heller ikke meningen at du skal det, jeg skal bare vise deg et par ting, så skal du gjøre de vanlige arbeidsoppgavene dine resten av dagen… Det er ikke meningen at vi skal bruke to stillinger på å gjøre én jobb hele uka.”
”Jammen, det er jo det JEG vil!”
14.00
Jeg sitter og skal logge meg inn på facebook i det Han kommer inn på kontoret mitt.
"Hvis du holder på med noe annet, så er det bare å fortsette altså! Jeg blir ikke plaget av det!"
Nei, det gjør du vel ikke...
Jeg vet at han pleier å stå og titte inn gjennom vinduet bak ryggen min for å se hva jeg driver med før han kommer inn. Han går forøvrig omveier til do (et sted han går til MANGE ganger i løpet av dagen), bare for å kunne titte inn gjennom vindene for å se hva vi andre driver med.
"Jeg er på "Det Berømte" selv, jeg, så det er bare å fortsette!"
Ok, du behøver ikke skrike... Det er ikke sikkert at alle i hele gangen behøver å få vite akkurat det. Det kan være en årsak til at jeg ikke vil at du skal finne ut hvilket navn jeg bruker på facebook, kan det ikke?
Det kan være at jeg blir paranoid nok av å hele tide ha følelsen av at du står og titter meg over skulderen, kan det ikke? Eller av at du legger fra deg det du driver med for å ikke bli distrahert når du må lytte til samtalene mine? Eller av at du stuper ned i skuffene mine hver gang jeg åpner dem for å se hva jeg gjemmer av skatter der, eller ned i veska mi hvis jeg åpner den, kan det ikke? Eller av at du alltid kommenterer hva jeg har på meg, spesielt hvis det er topper med trykk... Du er veldig glad i at jeg går med klær som gir deg en grunn til å stirre på brystet mitt, er du ikke? Spesielt den t-skjorta som du sliter med å lese hva som står skrevet på... Det er navnet på et sted på Hawaii, ok? Er det virkelig så viktig å stave deg gjennom det hver eneste gang jeg går med den?
Nei, jeg har ikke noe behov for å ha deg på facebook...
"Har du fått tatt medisinen din forresten?!? Hva var det du egentlig kjøpte for noe?"
Gi meg styrke...
I dag begynte første dag i siste uka på jobben. Jeg har fått det ærefulle oppdraget med å lære opp han som skal steppe inn for meg i den siste tiden, og ja, det er Holberg-mannen…
Foreløpig har han ikke klart å irritere meg så mye, rett og slett fordi han ikke har kommet på jobb ennå. Det er litt kjedelig at jeg ikke får begynt på dagens arbeidsoppgaver, men han skal få et par minutter til (vi har kjernetid fra ni, og nå er klokka fire på).
Nå bærer det straks ut for å feire Hanksgiving, og etter det forsvinner jeg ned til Østfold i et par dager. Min favorittskive har sklidd ut igjen, så jeg tok fri fra jobben i dag, og møtte Gravid Venninne med Bekkenløsning i byen i stedet. Som to ender vraltet vi rundt i byen, og trøstet oss med at begge så like dumme ut.
Litt shopping ble det tid til også, alt fra sko til tegneserier. Ny Fables, og tegneserie-Stardust! Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har lest bok-stardust, men da kan jeg glede meg over grafikken uten å sammenligne. Nam!
Grilling, bading, soling, drikking, puling og slåssing! God Helg!
Er det noen der ute som sparer, eller kjenner noen som sparer på frimerker? Jeg har en liten bunke her på kontoret, i hovedsak av typen nye norske, som jeg lurte på om noen ville ha. Frimerkesamling er kanskje litt ut i disse digitale tider, men jeg har hørt at det er et bra triks for å dra damer!
ta kontakt på hoppetau@gmail.com
"Hohoho!
Det komiske er;
At når man har meget å gjøre,
så får man som oftest ikke gjort en ting!"
Han jeg jobber med kommer stormende inn på kontoret og utbryter dette, mens han slår deg på låret...
"Ja, dette er nærmest som en Holberg-komedie!"
Ok, gutten er 28 år, og han prater sånn til vanlig. Og som regel kommer han innom med lignende utbrudd ti ganger om dagen... Årsaken denne gang var at vi var to stykker som skulle bruke scanneren samtidig.
Jeg gleder meg.
jfr. forrige post
Jeg har aldri slanket meg før. Jeg har heller ikke talt en eneste kalori, sikkert mest fordi jeg ikke vet hvordan de ser ut. Er det de som er små og grønne og kryper rundt på salaten, eller var det det som var vitaminer?
I mine tenår gikk jeg under kallenavn som ”Stankelbein”, ”Hightower”, ”Giraff”, ”Langbein” m.m. Med en høyde på nesten 180 cm og en bmi på rundt 15 sverget jeg på at hvis jeg noen sinne klarte å legge på meg så skulle jeg aldri, aldri slanke meg!
Men ungdommens dårskap slår tilbake.
Det er noen år siden jeg ble plassert i kategorien undervektig, og etter jeg måtte slutte å trene (og generelt med de fleste formene for fysisk aktivitet) har tyngdepunktet og massetettheten forandret seg betraktelig.
Jeg slanker meg fortsatt ikke. Jeg teller ikke kalorier. Men det hadde vært deilig å kunne bruke bikiniene jeg kjøpte i fjor, uten å se ut som Barbamamma. Siden aktivitetsnivået fortsatt må være lavt, vil den logiske løsningen være å legge om kostholdet, men hvordan kan man flytte uten å livnære seg på take-away og halvfabrikat? Og er egentlig take-away så ille som ”man” skal ha det til? Jeg får da både potet og salat når jeg bestiller meny på McDonalds… Ja, det er vel tomat og løk på også, og da har man nesten fylt opp 5-om-dagen!
Vel, jeg kan love dere at jeg blir fornøyd selv om jeg ikke går ned fem kilo, bare de fem flytter seg til et annet sted, og blir fastere!
Rørt til tårer ser jeg at dagens liste blir rekordlang!
Denne runden er ikke bare en hyllest til dere, men også til min favoritt; Terry Pratchett!
Prinsesse Vil Ikke
"Give anyone a lever long enough and they can change the world.Stjernesøkeren
It's unreliable levers that are the problem." (Small Gods)
"Granddad was superstitious about books. He thought that if you had enough of them around, education leaked out, like radioactivity." (Johnny and the dead)Minneapolise
"It had been in a pocket diary, and the names of the faraway places written on it were like magic -- Africa, Australia, China, Equator, Printed in Hong Kong, Iceland..." (Wings)Grombaben
"DON'T THINK OF IT AS DYING, said Death. JUST THINK OF IT AS LEAVING EARLY TO AVOID THE RUSH." (Good Omens)Snuppelura
"Nature abhors dimensional abnormalities, and seals them neatly away so that they don't upset people. Nature, in fact, abhors a lot of things, including vacuums, ships called the "Marie Celeste", and the chuck keys for electric drills." (Pyramids)Lothiane
"The people who really run organizations are usually found several levels down, where it is still possible to get things done." (Small Gods)Shamini
"Pets are always a great help in times of stress. And in times of starvation too, o'course." (Small Gods)Trine40
"It's an old magical principle -- it's even filtered down into RPG systems -- that magic, while taking a lot of effort, can be 'stored' -- in a staff, for example. No doubt a wizard spends a little time each day charging up his staff, although you go blind if you do it too much, of course." (Terry Pratchett)Øystein
Gretten"And then there were the frogs.
Very, very small frogs.
They had such a tiny life cycle it still had trainer wheels on it."
--
"It would be nice to say that the tiny frogs thought long and hard about the new flower, about life in the old flower, about the need to explore, about the possibility that the world was bigger than a pool with petals around the edge.
In fact, what they thought was: "._._.mipmip._._.mipmip._._.mipmip". (Wings)
"The gods of the Disc have never bothered much about judging the souls of the dead, and so people only go to hell if that's where they believe, in their deepest heart, that they deserve to go. Which they won't do if they don't know about it. This explains why it is so important to shoot missionaries on sight." (Eric)
"He's muffed it," said Simony. "he could have done *anything* with them. And he just told them the facts. You can't inspire people with facts. They need a cause. They need a symbol." (Small Gods)Quirky
"Of course, just because we've heard a spine-chilling, blood-curdling scream of the sort to make your very marrow freeze in your bones doesn't automatically mean there's anything wrong." (Soul Music)Jorun
"The Librarian had seen many weird things in his time, but that had to be the 57th strangest." [footnote: he had a tidy mind] (Moving Pictures)Ajdah
"Five exclamation marks, the sure sign of an insane mind." (Reaper Man)Stine
Jaime had never realised that trees made a sound when they grew, and no-one else had realised it either, because the sound is made over hundreds of years in waves of twenty-four hours from peak to peak. Speed it up, and the sound a tree makes is *vrooom*. (Good Omens)Eirin
"The duke had a mind that ticked like a clock and, like a clock, it regularly went cuckoo." (Wyrd Sisters)
...da jeg hoppet ut i Oslofjorden for å ta årets første bad.
Å bade i begynnelsen av juni er det samme som å senke kroppen i et badekar fylt med iskalde nåler, men i det det mørkegrønne vannet lukket seg om meg uteble den intense smerten...
Da jeg kom opp av vannet og leste 23 grader på temostaten følte jeg meg plutselig ikke like barsk.
Jeg har svømt sikker flere hundre meter, fått en haug med nye fregner, nesten like mange myggstikk, lekt i sanden med lille niese, spist iskrem og grillmat og funnet ut hvor fantastisk digg sjokolademilkshake er når det er over 30 grader i lufta.
Hva har dere brukt tropehelgen til?
Kjendishoreriet mitt bærer frukter... Jeg har blitt venn med Petter Pogo! (på facebook i det minste) Vi er på hilser'n ellers også da...
I ♥ Petter Pogo
Den trofaste leser vet at jeg har skrevet om han før, men til dere andre spør jeg: Fra hvor er Petter Pogo kjent?
Her sett på Musikkfest Oslo sammen en representant fra Turbojugend Kokomo
"Du da, kråka!" Sa svigermor...
"Hmmm?"
Vi var på besøk og spiste det som for meg var ukas fjerde runde med vafler (andre den dagen).
"Du kårka, du kan ikke ha sånt tegneseriebilde av deg på facebook når jeg skal vise deg frem for damene på jobben!"
Jeg tror jeg skal fortsette med det...
