Med blanke ark og fargestifter til

I går gjorde jeg noe jeg ikke trodde at var mulig;
Jeg gikk lei av øl!

Innerst inne vet jeg at det ikke kommer til å vare mange dagene, selv om det ikke hadde gjort meg noe om det tok noen uker før lysten kommer tilbake. Jeg begynner, som legen min påpekte, å bli feit. Jeg veier ikke unormalt mye for en på min høyde, men det er alt det som en gang var muskler som nå har endret kjemisk sammensetning.

Jeg bør bli flinkere til å ta pillene han skrev ut til meg, men etter jeg fant ut at det er vanlig å bli paranoid av dem (en av femti eller noe og med min flaks er jeg en av dem), har jeg valgt å ta det litt forsiktig. Etter min lille internrevisjon i våres har psyken vært mer stabil enn på lenge, og jeg vet ikke om jeg tør å utsette hodet mitt for noia bare for å bli tynnere til sommeren.

Ellers lever jeg i et vakum, der dagene snegler seg fremover...
1. juli begynner jeg helt på nytt.