Den store styrkeprøven

På bursdagsfesten i går dukket en venninnne fra videregående-dagene opp. Det er et år siden jeg så henne sist nå, for etter hun fikk ME har hun vært forhindret i å delta på stort. At hun trosset sykdommen, og vissheten om at hun kommer til å bli satt ut i flere dager etterpå, tror jeg var den største gaven Bursdagsbarnet kunne få.
Det gjorde vondt å se hvordan du hadde det rett før du fortalte at du måtte dra hjem. Tenker på deg...

Nå sitter jeg i sofaen med masse levende lys rundt meg, Bo Kaspers Orkester på stereo'n og øsende regnvær utenfor. Jeg trekker pleddet om meg og slenger et par tanker til tre av mine kjære som er ute og sykler Trondheim-Oslo for første gang. Jeg misunner dem ikke, men på en annen side så fatter jeg ikke at folk er villige til å betale masse penger for å utsette seg selv for noe sånt!

Her er et par av dem på Lillehammer for å møte Bestisen etter hun syklet Harstad-Oslo i fjor sommer. De som ser proffest ut har trekt seg i år, men de to andre pluss fotografen er ute og sliter setene. Håper de har vett til å trekke seg fremfor å risikere helsa!


Heidi - Start 11:00:07 - Dombås 21:01:06 - Lillehammer 04:45:43 -
Kent - Start 08:40:34 - Dombås 17:37:15 - Lillehammer 23:28:23 - Eidsvoll 06:50:08 - Oslo 08:20:11
Balder - Start 08:40:34 - Dombås 17:37:14 - Lillehammer 23:28:26 - Eidsvoll 06:50:14 - Oslo 08.20:13

Les intervju med Balder i nettavisen.