Jepp, det var det det het i gamle dager. Dagen til ære for alle helgenene som ikke hadde dager for seg selv. Det var vel på St. Hans (som har egen dag) at heksene dro til Blokksberg for å gjøre seg fete, men jeg fikk lyst til å dele dette gresskaret med dere for det. Bildet er tatt på Schæffergården i København i 2005.
Tøffeste gresskaret!
P.s. Bildet er ikke representativt
I dag er jeg invitert på "baby shower" sån nesten rett etter jobb, men litt for lenge etter jobb til at det nytter å dra hjem og litt for kort etter til at det lønner seg med overtid eller shopping. Det er egentlig en ganske hyggelig ting, men jeg føler at det blir litt vel amerikansk, akkurat som halloween og valentine. Jeg synes deter hyggeligere å ha med en liten ting når jeg hilser på mor og barn for første gang.
Turboneger på Sentrum Scene 25. oktober.
I Bergen sykler man ikke på helt samme måte som i Oslo
Panorama over Bergen by
Årets trafikklys.
Sesongens første møte med snø
Vi har fått oss båt, som skal bygges om og pusses opp i vinter!
Rune Grønn ble med i turboneger når turbo ble grunnlagt, i 1988.
Han har spilt rytmegitar fra starten av.
Rune sier han forlater turboneger, for å prioritere familien, noe som er forståelig.
For meg har Rune vært den som har stått stødig, og gjort jobben sin. Det er selvfølgelig trist at han går videre, men det er jo forståelig.
Det er snakk om at Pål Pott Pamparius skal ta over Runes rytmegitar. I praksis betyr jo dette at i kveld kanskje er siste gang jeg får sett Pål's lille dans borte ved keyboardet.
Jeg tror ikke det blir ensbetydig negativt at rune går, han sier han skal konsentrere seg mer om managementet, noe som kan bety bedre styring, for både band, konserter og publikum.
Bare vit du Rune, at i kveld, så drikker Turbojugend for deg!
Pj
"Det var jaggu på tide!" tenkte du sikkert nå. For selv om bloggen har vært DeathPink i oktober, så bør den som norges største (og eneste?) DeathPunk-blogg ikke glemme Punken oppe i alt puppe-styret!
Da vi kom hjem fra Bergen (vi var der i helgen (null DeathPunk der)), lå det signert TRBNGR-bok og ventet på oss. Selv har jeg bare lest kritikkene, og overlatt jomfrulesinga til Pj mens jeg gjør meg ferdig med siste til Pratchett. Personlig er jeg ikke fan av biografier som er skrevet mens bandet/personene er i full aktivitet, siden de allerede fra utgivelsesdato er uoppdaterte. Takke meg til bøker om liv som er avsluttet!
I morgen braker det løs med konsert på Sentrum Scene, så hvis dere vil på jugend-spotting, er det bare å holde seg i området Møllers - Sentrum Scene - Elm Street, og vi kan love høy denim-faktor! Denne gangen kommer jugends fra USA, Tyskland, Frankrike, og Sverige og Nairobi er helt sikkert representert også... Det er ekstra stas med turister!
På fredag stiller Håkon Moslet, Hank, Euroboy og Happy-Tom på Bok i Sentrum, noe som bibliotekaren i meg setter stor pris på! Middag på Pamparius hører også med, selv om Pål Pott (Pamparius) ikke stiller på Hovedscenen.
Ellers føler jeg at jeg sikkert burde ha kommentert bråket rundt homoutsagnene til Hank, men som HEFer må jeg bare la de kristne sette seg selv å dårlig lys, og håpe at det fører til at et par-tre stykker melder seg ut av statskirka!
Jepp jepp! Dette blir en knall DeathPunkUkesavslutning!
Dere har sikekrt sett dem dere også, kyllingen som stikker hodene sine frem på vegger, under broer og på transformatorbokser byen rundt. Selv blir jeg i godt humør av dem, og har flere ganger snakket med Pj om at vi burde dra på kylling-safari og ta bilde av alle vi finner. Det har blitt med praten enn så lenge...
På min runde rundt i bloggopolis i dag så jeg at Ithil har gjort det! Hun har faktisk dokumentert kyllingene, og funnet hele 100 stykker! Kudos og Kred med sukker på toppen til henne!
---
Mens jeg deler ut kudos må jeg legge til et par til.
Først vil jeg takke Pappa'n til Sondre, som gjennom Oppvekst-bloggen nesten har fått meg til å få lyst på barn. Takk for alt du delte med oss, du vil bli savnet.
Takk til Cissan, som stadig inspirerer meg, og hvis design-blogg kan brukes som ønskeliste i DeathPunkHuset.
Til sist litt kudos til Minneapolise, som med sine tanker fra Over There har vunnet kåingen om å ha årets beste blogg! Vel fortjent!
Torsdag 25. oktober signerer Lars Lauvik bok nr 3 med Eon/Wildlife/Oppgulp: "Vonde minner", på Tronsmo i Oslo.
Et hett julegavetips, enten til andre eller til en selv...
DeathPunkBibliotekaren anbefaler å møte opp før eller rundt kl. 15.00
Jeg har alltid vært stolt av å være en betongrose, en skyskraperengel. Jeg er oppvokst der man blir voksen raskt, eller ikke i det hele tatt, og har alltid vær
t skråsikker på at jeg aldri skal flytte ut av Hovedstaden.
Men det har skjedd noe med meg i det siste. Det kan ha en sammenheng med at en stor del av venninneflokken har flyttet ut av byen, til hus med urtehage, luftegård og strandlinje. Det kan også ha en sammenheng med at de av vennene mine som er igjen i byen er forholdsvis utilgjengelige, og at jeg i de siste månedene har slått meg til ro med å måtte underholde meg selv.
Jeg begynner å bli såpass lei av Oslo Sporveier, at det er fristende å skaffe seg en ekstra bil i stedet for månedskort. Jeg begynner å bli lei av rushtrafikk, men så lenge vi jobber i byen er nok ikke det til å unngå. Jeg begynner å bli lei av dagens ungdom, hvordan de oppfører seg mot andre og hverandre, og vil ikke at mine eventuelle framtidige barn skal vokse opp og bli som dem.
Bondekjerring, jeg? Jeg tror ikke det. Men jeg har begynt å se for meg et liv når jeg blir 30+, som kanskje utspiller seg i en mindre kommune (i nærheten av Oslo). Med en fritid viet til vedlikehold av hus og hage, frukt- og bærplukking, egen båt (det har vi forøvrig i Oslo også) og plass for store og små til å leke seg på tomta.
Time will show
I disse dager er det ganske nøyaktig to år siden jeg satt på rommet mitt på studietur i København, og fikk vite at kreften til slutt hadde tatt knekken på henne. 23 år gammel ble hun båret ut av den samme kirken hun et knapt år før hadde gått inn som rødmende brud...
Begge bildene ble tykt i media.
Hun hadde oddsen på sin side, hun var jo både ung og sunn. Dagbladet fulgte henne gjennom kampen. De skulle lage en solskinnshistorie om hvordan en ung pike med brystkreft overvant sykdommen med hjelp av kjærlighet og viljestyrke.
Reportasjen ble trykt etter begravelsen, med mannen og familiens velsignelse.
Den vant flere priser, og det er synd den ikke finnes på nett.
Kreften er blind for kjønn og alder. Undersøk deg selv grundig, én gang i måneden.
Gjør det for Samira (1982-2005).
Det er greit at min gode venn Stian (som var på Robinson med henne) ikke er så imponert over Lene Alexandra, men jeg må bare støtte hjertelig opp om hobbyfilosofens ytring på Idol i kveld:
Jeg har blitt tagget av Somalieren til å skrive om syv ting jeg liker ved meg selv. Lista har vel gått rundt halve nettet nå, men hvis du får lyst til å henge deg på, så anse deg selv som tagget...
1. Mannetekket.
Jeg får veldig lett god kontakt med menn. Jeg tror det er noe jovialt og mandig ved meg som gjør at jeg blir sett på som en del av gutta. Dette gjelder i hovedsak menn som er betraktelig eldre enn meg, men også gutter ned til ca 18 år...
2. Puppene mine!
De er så godt som perfekte. D-cup som består både blyant- og pengeseddeltesten. Fabelaktig konsistens og frekke, velplasserte brystvorter.
3. Fregnene mine, alle sammen!
Min store stolthet som barn, og også litt i voksen alder. Det er virkelig sommer når jeg får et sjarmerende kaneldryss på knær og skuldre, og er det riktig mye sol hender det at jeg får et par på tærne også. En kamerat av meg spurte om å få fotografere meg en gang, siden fregner gjør ansikter så spennende (spesielt på blondiner... Man kan være så søt man vil, men så lenge man har blondt hår og ferskenhud så er man like spennende å se på som tørkende maling... Mener han da.)
4. Arbeidskapasiteten.
Jeg er en person jeg selv ville ha ansatt hvis jeg hadde drevet butikk. Jeg omstiller meg lett, kan få mye gjort på kort tid, ha mange jern i ilden osv. Jeg blir alltid godt likt på jobb, og får som regel ganske mye ansvar (sånn som nå hvor jeg betjener to 100% stillinger samtidig).
5. Kjæresten!
Jeg ser på meg selv som et varp når det kommer til kjæresteri. Det er kanskje derfor jeg ender opp med bra mannfolk også?
6. Objektiviteten.
I årboka fra siste året på videregående står det at "Heidi er til tider irriterende objektiv". Jeg var elevrådsleder på landets største skole, og det var fler enn én person som mente at jeg burde velge side litt oftere enn å prøve å se saker fra alle sider. Selv mener jeg at folk bør komme seg oftere ut av hulen sin og faktisk bygge opp en forståelse for at ting ikke oppfattes likt av alle.
7. Utbedringspotensialet.
Jeg jobber stadig med å forbedre meg selv, både fysisk og psykisk. Det sies at jenter liker å ha prosjekter, og i såfall er jeg mitt. Jeg liker egentlig ikke det jeg skal prøve å utbedre, men jeg liker at jeg har muligheten til det.
Av og til er jeg litt redd for å legge ut sånne ting uten at det er gjennomtenkt og velformulert, men shit au. Her er i det minste fem minutters refleksjon over meg selv.
I går spiste jeg middag utendørs på Aker Brygge med Bestisen som var på besøk fra Bergen
I dag var det så vidt jeg så Aker Brygge fra vinduet mitt...
