So this is Christmas...
Frisk luft eller god temperatur.
Nettavisen skriver om gutten som sover i et parkeringshus i Oslo. Filmet har de også gjort. Historien er ganske standard. En ung gutt som havnet på kjøret, og som nå vil tilbake på rett kjør. Jeg trodde at jeg var ganske blasert når det kom til byens løse fugler, men når det kommer til Eric sliter jeg.
Han er ikke den eneste jeg har kjent som nå henger på Plata, men han er den eneste jeg kjenner ungen til, eksen til, familien som tok seg av han da han var nykter, da han nesten klarte det. Jeg vet ikke om han kjenner meg igjen når jeg møter han på gata. Jeg fikk uansett streng melding av barnets mor for fire-fem år siden at hun helst så at vi ikke ga han penger.
Han skal møte datteren før jul, sier han. Det er ikke bare fordi hun begynner å bli så stor at det er belastende å ha en far på gata, at de har flyttet til en annen by i et annet fylke, men det hjelper. Jeg er selv oppvokst med en onkel som var narkoman og vet hvilken belastning det kan være å forklare, bortforklare, unskylde... Og barn i skolealder kan være nådeløse.
Mitt første innfall var å sende link til artikkelen til de pårørende, jeg har jo lyst til at han skal forandre seg, men stoppet opp når jeg kom til å tenke på hvor lite verd en misbrukers ord kan være. For Eric er dette god reklame, og han kommer sikkert til å få større omsetning nå i julestria, og når jeg ser linken til "Del på Facebook" merker jeg at jeg blir litt kvalm...
og veldig lei meg.














