Dill

Jeg sitter plutselig med en delt følelse. Er det sånn at jeg kanskje ikke burde ha lagt ut ut bilder av folk jeg kjenner på nettet? Det ble brått så stille her inne.

Det er jo sånn at forskjellige blogger har forskjellige funksjoner, og min har vært en hybrid mellom det anonyme forsøket på å formidle deathpunk-kulturen (et forsøk som egentlig gikk ganske dårlig i lengden), og det faktum at flesteparten (?) av leserne mine vet hvem jeg er, enten fra skoledagene, privat eller via facebook og myspace. Jeg kjenner på meg at bloggen kommer til å renoveres litt i løpet av høsten. De pleier ikke å ha levetid på over et halvt år disse skrivestedene mine. Jeg vet at bloggeksistensielle spørsmål dukker opp hos de fleste som skriver med jevne mellomrom, men for meg ser jeg at denne har blitt til noe anent enn jeg hadde planer om.

Litteraturen har sitt eget liv, og når jeg begikk "suiciden" min påsto jeg hardnakket at det som jeg skrev her måtte leses som nettopp litteratur. På den tiden følte jeg at jeg tråkket folk på tærne uansett hva jeg skrev, og det la store begrensninger på skrivelyst og -glede. Nå føler jeg at jeg tråkker på de pent oppgåtte stiene. Jeg pludrer litt om mitt og mine, og om hva som skjer på kulturarenaen. Noen politisk kommentator kommer jeg aldri til å bli.

Men er det egentlig noe spennende å lese om hverdagslige hendelser i livet til en man ikke kjenner? Eller om livene til vennene til vedkomne? Og hvem og hva er det som egentlig kan karakteriseres som venner?

De siste månedene har jeg fått meg en omgangskrets som er veldig gode venner. De stiller opp på møbelshopping og bæring og flytting. De finner på artige ting, og ikke minst inviterer når det skjer noe. Men det behøver ikke bety at det er folk jeg nødvendigvis liker spesielt godt. Vennene jeg omtaler som mine beste har vært omtrent totalt fraværende. De jeg har delt livet frem til nå med, enten på jobb, skole eller fritid. De jeg trives med, og kan snakke fortrolig med. Er de fortsatt mine beste venner når de ikke er der? Og er jeg en dårlig person siden jeg faktisk ikke liker de som viser seg å være mine beste, spesielt godt?

Det var en digresjon. Det hender de dukker opp...