En Holberg-komedie, akt 3
10.00
”Telefonen din har ringt mens du var på do, men selv om jeg gjør mye rart, så svarer jeg ikke andres telefoner!” (…jøss)
Før jeg får sett på mobilen ringer kontortelefonen…
”Nå ringer det her også!”
”Ja, det er det samme nummeret” (…o.k.)
”Det er mon cherí”, sier jeg, og nikker mot døra.
Han sitter ved siden av telefonen og rører ikke på seg. Jeg må strekke meg over han for å få fatt i røret, og han sitter der like fast. Stille som en mus og med ørene på stilker sitter han sånn under hele samtalen, mens ledningen strekkes bokstavlig talt over brystet hans.
”Jaja, det er godt noen fortsatt har nok folkesikk til å ringe og gi beskjed når det er noe!”
Han hadde ikke gjenkjent folkeskikk om den hadde slått han i fjeset med et våt pappeske…
12.30
"Hvor har du vært?"
"Har du vært på apoteket?"
"Hva har du kjøpt?!?"
Holbergmannen møter meg i resepsjonen etter lunsj. Han har sikkert stått der siden pausen startet, som en forlatt hund som venter på eieren sin.
”Skal du kjøpe lodd?”
”Hvor mange lodd tok du?!?”
”Hvor mye koster de?”
Jeg prøver å snike meg ubemerket bort til heisen mens han står og kjøper nøyaktig like mange lodd av damen i resepsjonen. Men grøsser på ryggen da jeg hører *plask plask plask* bak meg. Han har en gangart som Langbein, og alltid nypolerte lakk-sko (for det må man jo ha når man jobber i kommunen ”hahaha”).
”Hvis du tar heisen, så skal jeg også ta heisen!” (…faen)
”Uhm, jeg tar heisen fordi jeg har ødelagt ryggen og ikke er noe tess i trapper…”
”Jaja, men er man på opplæring, så er man på opplæring!”
”Det behøver ikke å bety at du må gå i hælene mine hele dagen…”
”HAHAHAHA, men jeg vil mye heller gå i hælene dine hele dagen enn i sjefen sine!”
”Det er vel heller ikke meningen at du skal det, jeg skal bare vise deg et par ting, så skal du gjøre de vanlige arbeidsoppgavene dine resten av dagen… Det er ikke meningen at vi skal bruke to stillinger på å gjøre én jobb hele uka.”
”Jammen, det er jo det JEG vil!”
14.00
Jeg sitter og skal logge meg inn på facebook i det Han kommer inn på kontoret mitt.
"Hvis du holder på med noe annet, så er det bare å fortsette altså! Jeg blir ikke plaget av det!"
Nei, det gjør du vel ikke...
Jeg vet at han pleier å stå og titte inn gjennom vinduet bak ryggen min for å se hva jeg driver med før han kommer inn. Han går forøvrig omveier til do (et sted han går til MANGE ganger i løpet av dagen), bare for å kunne titte inn gjennom vindene for å se hva vi andre driver med.
"Jeg er på "Det Berømte" selv, jeg, så det er bare å fortsette!"
Ok, du behøver ikke skrike... Det er ikke sikkert at alle i hele gangen behøver å få vite akkurat det. Det kan være en årsak til at jeg ikke vil at du skal finne ut hvilket navn jeg bruker på facebook, kan det ikke?
Det kan være at jeg blir paranoid nok av å hele tide ha følelsen av at du står og titter meg over skulderen, kan det ikke? Eller av at du legger fra deg det du driver med for å ikke bli distrahert når du må lytte til samtalene mine? Eller av at du stuper ned i skuffene mine hver gang jeg åpner dem for å se hva jeg gjemmer av skatter der, eller ned i veska mi hvis jeg åpner den, kan det ikke? Eller av at du alltid kommenterer hva jeg har på meg, spesielt hvis det er topper med trykk... Du er veldig glad i at jeg går med klær som gir deg en grunn til å stirre på brystet mitt, er du ikke? Spesielt den t-skjorta som du sliter med å lese hva som står skrevet på... Det er navnet på et sted på Hawaii, ok? Er det virkelig så viktig å stave deg gjennom det hver eneste gang jeg går med den?
Nei, jeg har ikke noe behov for å ha deg på facebook...
"Har du fått tatt medisinen din forresten?!? Hva var det du egentlig kjøpte for noe?"
Gi meg styrke...
13 kommentarer:
Gratulerer med å finne tid til å poste blog :) haha, artig skrue det der.. tre dager igjen etter denne :)
Var han på do mens du postet? Så han ikke hang over skuldra di og leste, mener jeg.. litt av en fyr det der må jeg si!
Jeg jagde han inn på sitt eget kontor, med trusler om å sladre til sjefen hvis han ikke ga seg med fotfølgingen.
Nå sitter han vel og surmuler, mens han spionerer på alle han kjenner på facebook (som han forøvrig bare omtaler som "Det berømte" (etterfulgt av en spesiell håndbevegelse)).
Snart slutt nå! Kjenner at det koker under huden min.. Du må ta bilde av han, syns jeg.. Har et bilde av han inne i hodet mitt som jeg lurer på om stemmer.. PS. Se min blogg... :P
Haha!
*trøstepå*
Er du ikke glad han tar over din jobb? Ikke noen andres mens du fortsatt skulle jobbe der sammen med ham for evig og alltid liksom.
Under en uke igjen!
Stakar, jeg kan da ikke legge ut bilde av ham... Men jeg kan røpe at han har hovedfag i filologi, og at han aldri noen sinne har hatt på seg en hettegenser før han ble 28.
En uke til med dette her? Greier du det uten å sprekke er du god! Kanskje like greit å gi beskjed om hvor skapet skal stå. SLUTT å stirre på brystene mine, STIKK når jeg får telefon etc? ;) Lettere sagt enn gjort, jeg vet.
Bra du fikk jagd han avgårde så du fikk ut litt frust i bloggen. :)
Stakkars jobbfolka dine som skal ha han der videre.
Medfølende hilsner,
Lothiane :)
Whoa, frysninger. Min dypeste, dypeste sympati.
Håper du får ham til bords på julebordet ;-)
Du er en tålmodig sjel, må jeg si.
Haha, jeg mente ikke legge ut her, sende meg privat på msn eller noe.. Men det med hettegenseren sier egentlig sitt...
Hold ut! Du har min dypeste medfølelse.
lothianes forslag er jo glirende for den siste dagen! Ville ikke det vært en perfekt avslutning kanskje? Bare blåse hodet av fyren og forsvinne for aldri å komme tilbake...
Legg inn en kommentar