Lissomsøster'n min
Jeg har en bestis som er så god.
Hun er av typen som kommer hjem til meg og lager mat og vasker opp når jeg er syk. Hun kan dele fem flasker vin, dra på danskebåten med en femtilapp på deling, sløye fisk, krølle hår, og bare være til.
Bestisen min skal flytte fra Harstad til Bergen, og at hun kommer seg på riktig side av polarsirkelen setter jeg pris på!
Hun har vært vår trofaste rydde-, shoppe- og male-hjelp, og i dag kom hun til meg på jobben for å dele en lunsj. Deilige vennen min!
3 kommentarer:
Jeg vil også ha en sånn!
Heldige du!
Ingenting er som en bestis i Bergen!! (når Oslo ikke er noe alternativ altså..)
Hun er veldig god, og det beste er at hun er pen og morsom og populær, og kan velge og vrake hvem hun vil være venner med... Også har hun valgt å være best med akkurat meg. Det ga meg troen på at jeg er verd vennskap jeg også, i en periode da det virket som alle snudde meg ryggen.
15 år har nok gjort sitt til å gjøre fugene mellom oss litt tettere enn mine bånd til resten av samfunnet.
Legg inn en kommentar