Kaffe med krem

Jeg så en ung og vakker negerpike på T-banen, hvis jeg skulle tippe ville jeg gjettet fra Eritrea. Hun hadde en sjenerøs utringning som avslørte et sett duvende negerbryster. Som en flokk wilderbeest over de Sørafrikanske slettene duvet de i hver sving og dump. De var noe av det vakreste jeg har sett.

Hun var brun og hadde langt fra sprettpupp, og var på tross av et nydelig ansikt og spreke kropp, så langt fra det nordiske skjønnhetsidealet som det er mulig å komme. Hun hadde strekkmerker som strålte utover, som spindelvev, som negative zebrastriper, som melk som marmorerer kaffe, som iskrem med sjokoladesaus. Kanskje det var denne detaljen, som hun så stolt viste frem, som gjorde det hele så vakkert?

Jeg har sett henne flere ganger i ettertid. Alltid på den samme t-banen på vei hjem fra jobb, av og til alene og av og til med venninner.

En kamerat har en bestefar som er stammehøvding i Gambia, og jeg er sikker på at negerpiken min er en prinsesse.