Heng med videre

fredag, september 28

Fordums tider

Forrige uke var det bloggere der ute som skrev om sine mer eller mindre pinlige ungdomsforelskelser, og det inspirerte meg til å tenke tilbake på hvilke plakater det var jeg hadde på veggen på 90-tallet. Jeg fant ut at jeg egentlig ikke skammer meg så mye over de gutta som lagde de første våte flekkene hos meg...

Året var 1990. Jeg hadde en mørkerød kassettspiller, tre New Kids on the Block-kassetter og begynte å abonnere på TOPP. Det var via dette bladet dekorasjonen på pikerommet gradvis skiftet fra Forever Friends til kjekkaser.

Jeg hadde et forholdsvis kort, men intenst forhold til NKOTB. Joe var den søteste, Jordan den flinkeste og Donnie den tøffeste. Donnie er fortsatt den tøffeste (selv om han spilte mongo i Dreamcatcher, og ikke holder seg like godt som lillebror).

Jeg og min (sener lesbiske) venninnne leide Cry Baby så ofte på VHS at mannen på videosjappa anbefalte oss å spare pengene og heller bruke dem på hver vår private kassett.
21 jump street var favoritten på etter skoletid-tv, og da overnevnte blad kom med Edvard Scissorhands-spesial, og jeg klistret alle bildene jeg fant av dene Tim Burton/Johnny Depp fusjonen på veggen, ante jeg ikke at de skulle være favorittene mine nesten 20 år etter!

Edward Furlong, Pet Cemetary og Terminator 2. Dramatisk fyr med pipestemme... Got to love him!
Christian Slater... Mmmm... Robin Hood, True Romance, Interview with the Vampire. Alle bodde i VHS-hylla, og jeg tror True Romance var avgjørende for min lidenskap for film i "voksen" alder (og mitt første møte med Quentin Tarantino).

Etter jeg var ferdig med NKOTB i overgangen 1991/1992 var det G'N'R som betydde noe. Fabelaktige Slash med alt håret som gjorde han så mystisk siden man aldri fikk se ansiktet, og Axl... Axl trigget noe i meg som utløste en fascinasjon for rødhårede menn, som Petter og Josh Homme

Pearl Jams album Ten var det første albumet både jeg og broren min kjøpte. Ellers pleide vi å låne av hverandre, men dette måtte vi begge ha. Eddie Vedder var ikke bare deilig å høre på, men han var ganske fin å se på også!

Mange er nok glemt, vokalisten i Ugly Kid Joe, Tony i East 17, Stepen Dorff i BackBeat, Jared Leto i My so called life og mange mange fler... Men her har dere i hvertfall blitt kjent med noe av eye candyen jeg gjennomgikk puberteten med.

Bohemian Rapsody x 25

Noen har mer talent enn Valen

torsdag, september 20

Kreta

Når du leser dette kan det godt være at vi ligger i vannkanten og gjør unevnelige ting med hverandre. I dage rdet 26 grader på Kreta, og nesten det samme i vannet...
Mens vi koser oss i sommersol får dere kose dere med de fine bildene postet under, og sveive i gang sentralfyren i rådhuset, så jeg ikke fryser halvt i hjel da vi kommer tilbake.

Love you all.
Bildene er stjålet fra StarTour

Vombat

Vombaten er ett av mine favorittdyr, og når man ser på disse bildene er det nok lett å forstå hvorfor...

Og nei Marte, de er ikke rotter, men naturens ypperste eksemplar av pungdyr (selv om jeg er stor fan av pungflygeekornet og maurpinnsvin(babyer) også))

The book of ratings beskriver vombaten slik:

Wombats

In "researching" this Rating, I discovered that Yahoo has category called "Individual Wombats." I just think that's something people should know. Anyhow, I'm inclined to like wombat because "wombat" is a great name. It's got a "wom," and a "bat," and an "omba." They're kind of nondescript animals, cute in a generic pudgy mammal way, but their name spelled backwards is "tabmow," and that makes all the difference.

Og karakteren? En stor, fet A selvfølgelig!

Bikiniform


Nå som jeg sprader rundt i bikini ved Middelhavet er det greit å kunne si til seg selv, når selvtillitten svikter, at man har midje som en katt.

Furuhelvete


Ha mer kan man si?
Legg spesielt godt merke til den fiffige detaljen med matchende lampe...

tirsdag, september 18

R.I.P. Robert Jordan


1948 - 2007

Dragonmount - Robert Jordans blog

Tidshjulet har sluttet å snurre.

mandag, september 17

Babyboom

Jeg er i den alderen der "alle" rundt meg får unger. I løpet av de siste par årene er det vel ca 20 som er blitt født i omgangskretsen, noe som betyr at jeg snart er den eneste uten avkom... I hvertfall på den ene siden av mitt sosiale nettverk. Når folk maser grynter jeg noe om at jeg får slenge meg på bølge nr. 2, for det er jo ikke noe gøy å gå rundt å være preggo/permitert alene.


De siste dagene har Linn og Rikard fått lille Enya,
Inger Marie og Vanja fått lille Vilja,
og Roger og Lorina har endelig fått tvilling-guttene sine (barn nr. 3 og 4!)
Gratulerer, alle sammen!
(og ja Pj, hvis vi får barn skal de få "normale" navn.)

onsdag, september 12

Musikkfest


tirsdag, september 11

Lysvandring

Torsdag 13.september, klokken 19.00-21.30, arrangerer Alnaelvas Venner sin årlige lysvandring langs Alnaelva. Selv har jeg ikke tatt denne turen før, men det er en bra anledning til å bli bedre kjent med andre kanter av Hovedstaden.

Sorebror Akerselva har sin egen lysvandring for åttende gang torsdagen etter, 20.september. Denne blir nok avholdt med litt større pomp og prakt, og hadde det ikke vært for at vi er bortrest da så hadde vi nok hengt oss på i år også. Klokken 20.00 slukkes de elektriske lysene langs elva, og det avholdes tre åpningsshow, i Nydalen, på Frysja og ved Bentsebrua.

Kle på dere, ta turen ut og vær med på markeringene av høstjevndøgn...
Snart kommer vinter'n.

Idyll

Om en drøy uke reiser vi hit...
Hvis det viser seg at bildet er redigert blir jeg skikkelig skuffa og får advokatene til Minneapolise til å saksøke!

Wergeland skrev i "Småguttenes nasjonalsang":
Mer grønt er gresset ingensteds, mer fullt av blomster vevet enn i det land hvor jeg tilfreds med far og mor har levet.


Man skulle nesten tro han var oppvokst i Hellas.

mandag, september 10

Sanser og fornuft

En gang i tiden kjente jeg en gutt som sa at han elsket jenter på grunn av lukta. Hvordan håret kunne lukte hodebunn, balsam eller stylingprodukter, eller sol og saltvann og kanskje litt bål på sommeren. Hvordan ansiktet luktet kremer og sminke, og da spesielt leppepomade og pust fra leppene. En parfymert hals, deodorant, bodylotion. Hvordan neglene av og til luktet litt kjemisk av neglelakk, et hint av barbering der det foretas, svette og hud generelt. Han elsket hvordan man kan gå på lukteoppdagelsesferd på jenter og oppleve og oppdage noe nytt hele tiden.

Jeg synes han var litt rar. Personlig har jeg alltid vært ganske nøktern, og satt indre kvaliteter over de rent sanselige... Men det var før jeg møtte LoverBoy. Nå har jeg også blitt helt avhengig av å sanse; Lukte, smake, høre, føle, innhalere ham med hele kroppen. I begynnelsen synes jeg det var litt skremmende med denne overveldene fysiske tiltrekningen. Jeg var litt redd for at det skulle ta oppmerksomheten min bort fra de kvalitetene som betyr mest i det lange løp, at jeg skulle bli blind, at kroppen skulle overstyre hodet. Heldigvis har jeg lært meg å heller nyte at jeg har blitt et sanselig menneske, fremfor en som lar hodet styre alt. Hormoner, endorfiner, feromoner løper fortsatt løpsk i meg ved å vite at han er nære, en liten berøring, pusten i mørket, lukten på en t-skjorte... Jeg velger å tolke det som et tegn på at ting er Riktig.

lørdag, september 8

Overraskende

Hun er ganske smart.
Hun vet hva hun vil
Hun er en jente som absolutt ikke lar seg pille på nesen, eller andre steder for den saks skyld.
Av og til overrasker hun meg, som f.eks her om dagen, når hun spurte:

Hva er ditt favorittverktøy?

Jeg kunne ikke annet enn å le, men svarte så ærlig jeg kunne, vinkelsliper sa jeg.
Da fikk jeg svar på hva som var hennes;
Vannpumpetang, for de kan liksom brukes til alt.

Valg 2007


Så, du vet fortsatt ikke hva du skal stemme på mandag?
Det er ikke så nøye så lenge du stemmer på Isabella i årets Idol!
Her avbildet med en frosk på Holte Open 2006

fredag, september 7

LinkeLeken12

Jeg har ikke LinkeLekt siden juni, og jeg ser med begeistring at jeg har plukket opp noen nye navn på veien!

Ajda - =Anja - Betty Boom - -Birgit- - Egoisten - Eirin - Gretten - Grombaben - Jill - Jorid - Lothiane - Lykke - Minneapolise - Ole Petter - Petter Johan - Pj - Prinsesse Vil Ikke - Shamini - Snuppelura - Soahib - Somalieren - Sorgenfri - Stine - Stjernesøkeren - T - Torill - Trine40 - Quirky - Zarina - Øystein

Egentlig skulle dere fått hver sin spesialdesignede muffin, men jeg hadde ikke oppskrift til 30 forskjellige. Dere får slåss om de under.









Spam!

Når man er et postmottak i kommunen må man regne med å få en del spam. Som regel er det medikamenter som selges, den siste tiden hovedsaklig "for my one eyed monster", men i dag tidlig fikk jeg en som skilte seg ut, selv om topic tilsa noe annet...
Bare se her:

Emne: c5axl

Of a far barn, just where the road curves sharply
Yes. You'd want that said,
(if you to try that, to hold a terrifying beast)
Through the back of the picture at the patch of white
What? What can you do?
Glimmering of light:Trampled snow is the only rose.
Swaying in unison beneath the snow,
Only a fox whose den I cannot find.
Toward something that the world is pointing toward
A salamander scuttles across the quiet
Alberti, Brunelleschi, Sangallo,
And all at once it is the meadow I walked in at ten,
Although December's frost killed the winter crop,
Your red cheeks radiant against the wind,
Through the back of the picture at the patch of white
The paths of childhood

torsdag, september 6

Kjære Rose

Et søskenpar i 30-åra omkom da personbilen de satt
i, kolliderte med en lastebil og tok fyr på E18 ved Larvik i
ettermiddag.

Dette kunne man lese på dagbladet.no på søndag. Lite ante jeg at det var dine søsken det var snakk om. Jeg fikk høre det nå, tilfeldigvis under bisettelsen jeg aldri dro på...

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste unge familiemedlemmer i så tragiske ulykker, og ihvertfall ikke to på en gang. Plutselig er du tante til én som er foreldreløs, en treåring som har mistet pappa'n sin og en ufødt baby. Jeg håper du har god kontakt med svigerinne, så du ikke forsvinner ut av deres liv og dermed mister ennå mer familie.

Livet er så utrolig sårbart.

Til alle mine lesere: Vær forsiktige i trafikken, vær så snille, det er ikke bare deres eget liv dere har ansvar for...

Det er to timer til hun bisettes

Jeg har ikke planer om å dra, men dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør det.

Sist jeg møtte henne så hun på meg med et uttrykk som kunne ha tilhørt en treåring på julaften; forvirret, forventningsfull. Hun kjente meg igjen, men gjenkjente ikke hvem jeg var. Hodet fortalte henne at jeg var snill, men hun ante ikke hvorfor.

Jeg var på Tøyensenteret for å handle middag, og hun var på luftetur med noen pleiere. Det hadde da gått et par år siden sist. Av en eller annen grunn var det også i butikken, hjemme på Bogerud. Jeg var ikke klar over at hun var så syk da, men fikk vite det senere på kvelden. Hun virret rundt i butikken og skulle kjøpe noe til sin gamle mor, men hun visste ikke hva eller hvorfor, og ikke hadde hun med seg penger eller nøkler.

Jeg ringte datteren. Hun jeg har kjent siden vi var bestevenner i barnehagen. Hun som reddet meg da hun begynte i klassen min i femte. Hun som var med på hytteturer, og som tok med meg på sine. Hun jeg drakk meg full for første gang sammen med, og begynte å røyke sammen med. Hun med moren som sladret til mamma og pappa da hun tok meg på fersken.

Moren som tok seg av andres barn like godt som sine egne, som alltid lagde god mat, og alltid litt ekstra så det skulle bli nok hvis de fikk gjester. Moren som fikk Altzheimers før hun fylte femti, og døde av det før hun fylte seksti.

"Nå har hun endelig fått hvile" sto det i meldingen jeg fikk et par timer etterpå. Hun etterlater seg tre døtre og fire barnebarn. Barnebarna kunne hun aldri huske å ha møtt. Nå kan familien hvile også, uten dårlig samvittighet for å ikke besøke en som ikke husker at de har vært der. Dårlig samvittighet for å ikke kunne ha gjort mer for en de elsket men som så på dem som fremmede. Det er trist at hun er borte, men godt at hun slipper å leve mer.

onsdag, september 5

Pink October


Web sites will Go Pink during the month of October to bring attention to Breast Cancer Awareness Month, get people talking about breast cancer, and raise money for research.

PinkForOctober.org
PinkOctober.org
BreastCanserResearchFond
Wikipedia


Jeg overdriver kanskje da jeg begynner allerede i starten av september, men jeg synes at man ikke kan overdrive når det gjelder en så viktig sak som brystkreft.

mandag, september 3

High Svai!

Boligprosene synker, melder Norsk Eiendomsmeglerforbund.
Selvfølgelig. Vi kjøper bare når det er som dyrest...
Akkurat som vi tok lappen mens det var moms på kjøreopplæring.

fredag, august 31

Singing in the pies!

Ok, smak på dette:


Radarparet Johnny Depp og Helena Bonham Carter i en ny Tim Burton-film.

Ikke bare en film, men Broadwaymusikalen "Sweeney Todd"!

Og ikke bare Tim Burton, Johnny Depp og Helena Bonham Carter, men Alan Rickman as well!

Også må jeg legge til at Depp skal spille i Sin City 2 og 3!

Nam nam! Smaker av fugl!


Nå sitter jeg bare og klør meg i hodet og lurer på hvilken film det var jeg så, der en mor døde, far måtte flytte til sin far og pike oppførte Sweeney Todd på skolens talentshow.

torsdag, august 30

Wroomsund


I dag dro jeg til Vormsund etter jobb for å besøke venninne, som har blitt lurt av en grisebonde til å bosette seg der.

Hun er en av de morsomste jeg kjenner, og er veldig god å snakke med om ting som ikke er like gode å snakke om.

Da er det verd å kjøre en time hver vei for å komme på besøk!

onsdag, august 29

Et sikkert høst-tegn

Biblisene gleder seg, og samboerne gruer seg...
Nok en gang er det på tide å fylle posene med godbiter til store og små, men ikke ha dårlig tid, for her hender det at det er kø!




Oppdatering: Et rekordlite beslag i år, bare 140 kroner, hvorav 50 går til vesle TurboKnøttet.
Til alle dere som har tenkt dere en tur: Vær så snill, sett barnevogna igjen hjemme! Spread the word!

tirsdag, august 28

Memo to self:

I. Ikke bli lurt av frisører

II. Finn ut hvordan fjerner kaldvoks før neste gang man bruker det på tissen

III. Spis mat, ikke godteri

IV. Finn bikini før tur til Kreta

V. Husk SnabbGrabbar i morgen

lørdag, august 25

Idiots Light A BIG Bonfire

I know a good bbq when i see one! this is a good bbq! Tall flames is a good sign of good cooking

BBQ


God helg

torsdag, august 23

Jobbliv

Rådhuset er virkelig en flott bygning, og den tar seg strålende ut om morgenen i soloppgang og uten turister! Jeg kjenner fortsatt litt ærbødighet når jeg går opp til hovedinngangen.

I huset med best utsikt i Oslo, har jeg kanskje kontoret med dårligst utsikt.
Nå er det stillas på bygget over gata, så den er om mulig ennå mer begredelig...

Her ser dere litt av pynten hun jeg vikarierer for satt igjen til meg...
Glitterdorull og bamser fra tivoli er vel og bra, men hva er greia med blomsteroppsatsen?

Den sunne linje:
Jeg prøver å bruke trappene så mye som mulig. Her er et bilde av en regnvåt rådhusplass, tatt på en av mine turer opp 350 trappetrinn. Ellers får jeg i meg minst 2 liter vann om dagen, og av og til når jeg er virkelig flink tar jeg med meg deilig frokost... som den under!

Til neste uke skal jeg vikariere i 8.etg (10 etg. høyere opp), og da får jeg utsikt over Aker Brygge og Oslofjorden med Nesodden og alle øyene i indre fjord. Det skal bli digg!

mandag, august 20

Oppskrift på lykke

Én liten gutt (ca 15 måneder)
Én medium pinne (ca 50 cm)
Én stor vanndam (ca 30 liter)

fredag, august 17

por mon cheríe Grombaben

Lunsjshopping ja, det er skumle saker det...
Jeg finner omtrent ikke bilder av noe av det jeg handlet, så jeg får heller forklare:

Til nederst på bena kjøpte jeg et par sorte sateng-ballerinas med silkebånd som skal snøres rundt ankelen/på leggen. Disse er jobb-tøflene mine, og er parkert der. Videre kjøpte jeg et par støvler, av typen fake-converse, sorte og hvite med hundetann som grunnmønster, men med rutete overmønster, komplementert med noen røde render.

Sorte tights og gråmelerte tights (mine første par, for jeg henger aldri med på moten).

Mørk lilla kjole i finstrikk, med puffermer og rund hals, og forholdsvis kort i lengden.
En sort, metallisk kjole i finstrikk, med dyp v-hals, puffermer og omtrent like kort. To sorte, lange singleter og en sølvgrå, til å bruke som "underkjoler". Ganske plaine, men fin-fine å style opp!

Siden jeg lunsj-shopper gidder jeg som regel ikke å prøve, og etter jeg kom hjem fant jeg ut at jeg tydeligvis ikke er en "Large" lenger! Jeeej! Det er digg med klær som ikke er for trange, men jeg må nok fortsette å sverge til den størrelsen pga lengden.

Til sist en grå vadmels-jakke med hette og en paraply, fra only.

Det er nok den dyreste lunsjen jeg har hatt...

Fredda'n sier jeg

Rådhuset er for tiden stengt for besøkende. Jeg har hørt rykter om at det skal foregå noe kommunestyrevalg eller noe sånt...
Et sted i bloggopolis leste jeg et innlegg av en som var så oppgitt over alle feriegjestene som kom til hjemstedet hennes om sommeren, men arbeidsplassen min har rundt 300.000 besøkende i løpet av året! Smak litt på det, trehundretusen... For å ikke jobbe i turistnæring er det ganske mange besøkende. Det merkes at de er "borte", og det er vannvittig deilig.

I helgen avholdes Mela-festivalen på plassen utenfor her, så jeg har hatt kleden av å høre på (akustikken fra) indisk musikk i hele dag. Rådhusplassen har til og med fått besøk av elefanter og kameler, så jeg anbefaler alle å ta en tur!

Vil du oppleve noe heeeelt annet, går det an å ta turen til Ekebergsletta, der årets NM i paintball avholdes.

Selv skal jeg på oppdagelsesferd på Akershus med noen av folka på jobben om en times tid, og det har heldigvis blitt bra vær :D Og hadde dette vært en moteblogg, skulle jeg vist frem resultatet av shoppinga på Aker Brygge i lunsjen.

Jeg har funent ut at lunsj-shopping er tingen for meg, for da har jeg ikke tid til å tvile på om jeg liker ting eller ikke. Er jeg usikker, så droppes de - Er det noe jeg liker, så shoppes det! For å være en som alltid har måtte telle penger for å se om jeg har råd til å kjøpe meg det billigste alternativet, er det deilig å faktisk kunne impulsshoppe andre steder enn på tilbudstralla til H&M!

Med en litt springende bloggpost ønsker jeg dere alle en riktig så god helg. *smask*

Ambulansesjåfører

Etter kun å ha lest saken gjenom tabloidene, er min oppfattelse sånn:
Ambulanse tok ikke med seg mann som sto og tisset på de, som i tillegg var merket som dårlig pasient i form av trusler og løgner. Politiet var i sofienbergparken og så på syk mann, hvor det sto sikkert 50 personer rundt som ikke hadde sett noe som helst i forbindelse om at mann var slått ned. Politiet mener i ettertid at de har sagt til ambulanse, ta med mann.

Oooh.

I ettertid

Mann's "kjendisadvokat", og "kjendiskjæreste" utnyttet media på den mest kyniske måten de kan, ved å kalle alt og alle rasister. Nordmenn som vi er, er vi livredde for å bli kalt rasister. og det vet de. Og de utnytter det.
Aviser og media sluker agnet rått, helt, og forkastelig. De hauser opp allmenheten til å tro at ambulansesjåførene bevisst lot en mann ligge igjen for å dø.
Media har fått blod på tann og peng i pung. De tramper på enhver unnskyldning og påstand.
I sitt engasjement glemmer de helt å tenke på konsekvensene.

Hva er konsekvensene av at media snur allmenheten mot en tjeneste som er der for å redde liv?
Her er konsekvensene jeg har lest om i ettertid:

- ambulansesjåførene har blitt truet på livet.
- ambulansesjøfrer har blitt suspendert.
- ambulanser blir hindret i traffikken.

Så, det media og Kohinor har oppnådd, er at folk nå tror alle ambulanser er idioter, og at det var ambulansesjåførene som sparket ned og nesten drepte mann. Nødnummeret for syke folk blir nedringt av folk som skal skjelle ut ambulansetjenesten. I tillegg har to rutinerte og dyktige livreddere blitt tatt ut av tjeneste. Disse menneskene tar avgjørelser om liv og død hver dag. Skal ikke de få lov til å ta feil?

Hadde dette vært en privat bedrift, så hadde alle disse menneskene blitt logført, og merket som dårlige kunder, og blitt automatisk plassert bakerst i køen.

Jeg gleder meg til sjefene for de største medieselskapene her i landet blir påkjørt, får punktert en lunge, og er avhengige av at ambulansen kommer fram. Da håper jeg at det er en idiot som tror at alle ambulanser er rasister hindrer den. Jeg håper den sjefen dør!

Det er vanvittig farlig å snu allmenheten mot en tjeneste som er der for å redde liv!

Sånn helt på slutten. Kan de som leser denne bloggen legge igjen i kommentarfeltet av hva de har oppfattet om gjerningsmannen? han som er den virkelige skurken her?
Eller hva med de ca750personene i sofienbergparken som er mulige vitner?
kunne ikke de gjort noe for å få ambulanse til å ta med mann?

Pj

torsdag, august 16

Ukas

I går innførte jeg et nytt konsept, nemlig "ukas date".
Nå som vi begynner å bli ferdige med den slitsomme flyttinga, står vi i fare for å gli over i en ny tid preget av rutiner; høstvær, rushtrafikk, huslån, overtidsjobbing, trening og på'n igjen. Det hadde jo vært litt synd hvis vi nå, som vi endelig har fått vår helt egen leilighet, at vi skulle glemme å sette av tid til å være kjærester.

Vel, i går ble jeg hentet av Pj etter jobb, og planen var en middag på Yaya's før vi skulle på kino. Grunnet kork i trafikken, som igjen førte til tidspress måtte vi utsette Yaya's, og heller spise kinesisk. Disse kineserne vet jo som regel hva man skal ha, og har maten på bordet før man er ferdig med å bestille. :P

Filmen var ikke noe å anbefale, jeg sovnet faktisk, men det er hyggelig å gjøre noe annet enn å stresse hjem for å handle og lage middag før man gjør husarbeid og legger seg etter jobb.

Til neste uke skal jeg dra han med på utstilling på Stenersenmuseet, for å se på utstillingen av bildene til Sally Mann, og Street Art-utstillingen. Det kan bli stas!

tirsdag, august 14

My Body is My House

Alle som har sett House vet at autoimmune sykdommer er skummelt. Ja, de er faktisk så skumle at det er de som blir foreslått nesten hver eneste gang folk kommer med rare symptomer, og er så skumle at man kan dø av dem!

House ville ha forstått hvordan det er å leve med autoimmunitet kombinert med prolaps. Han ville nok ikke ha likt meg, men han ville ha forstått meg... Også kunne vi ha sitti på bakrommet og prøvesmakt hverandres medisiner.

Vi kunne ha blitt et bra team, House og jeg.

mandag, august 13

Post Secret

lørdag, august 11

Det regner...

Det regner i dag.

Det er ok at det regner i dag. I dag har jeg hjulpet til med klesvasken, fra tidlig på morgenen av. Deretter bar det rett på jobb, for å hjelpe til med mere flytting. (Begynner å bli _litt_ lei)
Så var det hjem for å starte på en regnfull lørdag, uten noe som helst å gjøre.
Det endte opp med at vi så Titan AE.
Så en bitteliten høneblund.
Nå er det på tide å lage pizza, og se en film til. Vi hadde tenkt å se Apokalypse nå, redux.
Det betyr at vi starter nå, og er ferdige i natt en gang.

Dette høres nok ikke ut som en veldig spennende deathpunk lørdag, men vi har innsett at vi må ta det litt med ro noen uker.
All flytting og stress å mas har tært på kreftene og vi ryker i tottene på hverandre raskere enn lucky luke trekker revolver.
De andre guttene er spredd i sommeravvikling. Noen er på øya, andre er på fisketur etter det ene og det andre, vise seg fisk, damer og leiligheter.

I morgen blir det nok harrytur for å fylle godisskuffen :)

Pj

fredag, august 10

What to do?

10.-16.august er det Bollywoodfestival i Oslo, primært på Soria Moria på Torshov. Festivalen feirer verdens største filmindustri og andre aspekter ved den indiske kulturen. I 2005 var jeg med på Bhangra-dansehsop der, og det var vannvittig morsomt (selv for en totalt uten rytmesans og alt for lange armer og bein). Jeg anbefaler alle som har lyst til å oppleve litt annerledes kultur å ta turen for å se en film, smake mat eller danse til krampa tar deg! Passer også for deg som har barn.
(bildet viser noen av dansedeltagerne det året jeg var med, og lederen for festivalen, pappa-pakistaneren fra "syv søstre".)

Ellers er det fortsatt Øyafestival i Middelalderparken hvis det heller frister med litt vestlig populærkultur.

Det finnes også et alternativ for oss som er litt nedre, nemlig Oslo Science Fiction-Festival på Blindern. Hit kommer en av min barndoms store helter, nemlig Philip Newth, mest kjent som forfatter av serien om Roboten Mathilda. Med seg har han også sønnen Eirik, kjent fra TV og som en markant skikkelse i bibliotek-verden. Ellers stiller også Mads Eriksen, Ruben Eliassen og flere med dem. Det blir filmvisning, workshops, magedanskurs, foredrag og mye annet snask. En del er også tilrettelagt for barn. Jeg kjenner bibliotekaren i meg sitre, og vampyrjegeren i meg ha en intens lyst til å dra på Buffy-sing-along!


Til sist kan jeg tipse om FlasMoben "En Folkefiende" i Oslo sentrum lørdag klokken 15.00. Selv er jeg for lat til å delta, men kanskje jeg kommer for å se?

For den tilfeldige forbipasserende vil det fortone seg slik: Noen roper "Der er han!" (e.l.) og en rekke mennesker begynner å løpe etter en uskyldig stakkar midt i Karl Johan. Det hele avsluttes, og moben løser seg opp, i en sidegate hvor alle går hver til sitt. Han alle løper etter må selvfølgelig også være en del av flashmoben, bare så det er klart.


Video fra en annen Flashmob i Oslo

torsdag, august 9

Rosa blod

Da jeg var liten pleide vi å feriere en uke eller to sammen med min ”svenske” familie på familiehytta på Finnskogen. Det er en liten gård som mine oldeforeldre bygde inne i skogen ved et vann fullt av fisk og bademuligheter.

Svenske-fetter er den i slekta som er nærmest meg i alder, og det falt seg naturlig at det var vi som lekte sammen. I det store klesskapet i kammerset bak kjøkkenet hang Farmors gamle brudekjole, og det beste Fetter visste var å leke med den.
Hans katolske far satte ikke så stor pris på at den førstefødte, som også var en sønn, likte å kle seg ut i kjoler, og overøste han med biler og andre "maskuline" leker. Han satte også Storebror til å leke med Fetter, så kunne heller jeg leke med småkusinene. Men Fetter var som Tjuren Ferdinan, og ville heller sitte under kork-eken og lukte på blomstene og leke med dukkene til småsøstrene sine…

Etter matriarken døde ble det, som det så ofte blir, krangel om arven, og vi ferierte aldri mer i den lille gården, ved vannet i skogen...

Med jevne mellomrom fram til jeg ble 18 dro jeg på besøk til familjen, og Fetter ble alltid lykkelig når coola kusin från Norje kom på besøk. Sist jeg så han, satt han med benene i kors mens jeg lakkerte neglene hans (blå). Han har bestemt nektet for at han er homofil, men har aldri hatt annet enn en masse jente-venner. For et par år siden begynte han å snakke om å finne en surrogat-mor, for han vil så gjerne bli far. Jeg tror jeg klarte å overbevise han til å vente til han finner en partner.

Vi har ikke snakket sammen siden det. Det har bare ikke blitt sånn. Men i går fant jeg han på internett, hot in pink! Det virker som han endelig har funnet seg selv, for ikke bare sto han frem med fullt navn og i drag, men han har også startet (og driver) byens eneste homo-/hetero-/fetish-/switch-/transe-utested. Åpent for alle som ikke er opptatt av å følge samfunnets normer, uansett former og preferanser, og med et klientell fra 18år til 60+!

Det er godt mulig at han ikke er homofil, selv om han alltid har hatt interesser og kroppsspråk som tilsier det. Jeg er så stolt av han, og så glad for at han har funnet ut at han kan leve som den han er, uansett hva det skal vise seg å være.

Er han ikke fin?

onsdag, august 8

My DeathPunk Minesweeper

mandag, august 6

My Dark Material

Eller "His Dark Materials", som den heter... Serien av Philip Pullman, som kjæresten til Jorun har fortalt meg at jeg bør lese i flere år nå. Vel, nå er Harry Potter over, så da er det vel på tide, for ikke å snakke om at filmen snart kommer! Jadda!



Nå er det bare to dager igjen til jeg er kvitt leiligheten på Vålerenga for godt, og da kan tiden endelig brukes til noe bedre enn flytting, rydding, vasking og bæring. Det er en drøss med filmer jeg vil se, og en masse bøker og tegneserier som skal leses... For ikke å snakke om turer som skal gåes i skog og mark og en generell livstilsendring som skal tre i kraft.

I dag drar Bestisen til Brasil. Neste gang jeg ser henne skal jeg være et nytt og bedre menneske.

fredag, august 3

Litt blå

Noen dager er litt blåere enn andre. Dagen i dag er litt blå.
Jeg må ta piller for å motvirke bivirkningene fra pillene.

Men sommeren har kommet til Hovedstaden, og jeg kan forstatt kose meg med Rådhusets styggeste utsikt. Mens jeg har vært sykmeldt har de klart å sette opp stillas på nabobygget, så i stedet for en murvegg ser jeg nå på stålrør og plastpresenning.

Bestisen skal flytte fra Harstad til Bergen, og på veien har hun (og bonden hennes) bestemt seg for å ta en måneds ferie i Brasil. Det høres ikke ille ut... Jeg tror jeg kunne ha tatt en måned i en annen verdensdel nå jeg også, hvis bare økonomien hadde strukket til. De kommer uansett på besøk til DeathPunkHuset i kveld for å hilse på før de drar videre. Det er på tide å tømme resten av papp-vinen i kjøleskapet, og siden alle ler høylytt når jeg sier at august skal være en hvit måned kan jeg like godt sprekke med én gang.

Ønsker dere alle en solfylt sommerhelg.

torsdag, august 2

La terrorista del le fotball!

Så er denne tiden av året kommet nok igjen.

Man kan ikke ta buss, kjøre bil, sykle eller gå for den saks skyld, uten å støte på et eller flere fotballlag. T-banene og bussene er stappfulle av håpefulle små drittunger som har kun ett mål for øye, nemelig forpeste byen min!
De søpler, de bråker, de roper på bussene, de snakker utenlandsk, de snakker norsk, de snakker dialekt.

De er selvfølgelig på Norway cup.

Norway cup holder hele oslo som gissel de 10 dagene den foregår. Den fyller sommerstengte skoler med drittunger, den tar opp all kapasitet stakkars oslo sporveier har.
Det er ikke årets begivenhet, kan de ikke flytte den til jevnaker eller et annet sted? hvor de slipper å reise med buss, foreldre eller annet mellom alle stedene?

Jeg hater norway cup...

Pj

Dill

Jeg sitter plutselig med en delt følelse. Er det sånn at jeg kanskje ikke burde ha lagt ut ut bilder av folk jeg kjenner på nettet? Det ble brått så stille her inne.

Det er jo sånn at forskjellige blogger har forskjellige funksjoner, og min har vært en hybrid mellom det anonyme forsøket på å formidle deathpunk-kulturen (et forsøk som egentlig gikk ganske dårlig i lengden), og det faktum at flesteparten (?) av leserne mine vet hvem jeg er, enten fra skoledagene, privat eller via facebook og myspace. Jeg kjenner på meg at bloggen kommer til å renoveres litt i løpet av høsten. De pleier ikke å ha levetid på over et halvt år disse skrivestedene mine. Jeg vet at bloggeksistensielle spørsmål dukker opp hos de fleste som skriver med jevne mellomrom, men for meg ser jeg at denne har blitt til noe anent enn jeg hadde planer om.

Litteraturen har sitt eget liv, og når jeg begikk "suiciden" min påsto jeg hardnakket at det som jeg skrev her måtte leses som nettopp litteratur. På den tiden følte jeg at jeg tråkket folk på tærne uansett hva jeg skrev, og det la store begrensninger på skrivelyst og -glede. Nå føler jeg at jeg tråkker på de pent oppgåtte stiene. Jeg pludrer litt om mitt og mine, og om hva som skjer på kulturarenaen. Noen politisk kommentator kommer jeg aldri til å bli.

Men er det egentlig noe spennende å lese om hverdagslige hendelser i livet til en man ikke kjenner? Eller om livene til vennene til vedkomne? Og hvem og hva er det som egentlig kan karakteriseres som venner?

De siste månedene har jeg fått meg en omgangskrets som er veldig gode venner. De stiller opp på møbelshopping og bæring og flytting. De finner på artige ting, og ikke minst inviterer når det skjer noe. Men det behøver ikke bety at det er folk jeg nødvendigvis liker spesielt godt. Vennene jeg omtaler som mine beste har vært omtrent totalt fraværende. De jeg har delt livet frem til nå med, enten på jobb, skole eller fritid. De jeg trives med, og kan snakke fortrolig med. Er de fortsatt mine beste venner når de ikke er der? Og er jeg en dårlig person siden jeg faktisk ikke liker de som viser seg å være mine beste, spesielt godt?

Det var en digresjon. Det hender de dukker opp...

onsdag, august 1

Rumble in the Jungle


2. - 5. august er det duket for den tredje utgaven av Rumble in the Jungle.

Lørdag kveld skal sammfunnsfiende #1, Ronny Pøbel spille, med min venn Petter Pogo i bandet. Det samme skal Dozärne, som jeg så på Martins i Lillestrøm for mange herrans år siden.

Men det store trekkplasteret denne gangen var Rammsund. Dette fantastiske bandet med nynorske tolkninger av Rammstein. Med minner fra deres forrige utendørskonsert måtte jeg spørre om de skulle kjøre pyro på kommende spilling... Som svar får jeg at det er usikkert, og at spillingen har blitt flyttet til lørdag! Vokalisten snappet opp dette, og sendte meg en mail der det sto at siden jeg hadde regnet med å dra dit på lørdag så blir jeg automagisk satt opp på gjesteliste på deres neste spilling i Hovedstaden! Det er gutta sine det!

Vel, her kjem no sola, som gutta ville ha sunget... Her i originalversjon, med en fantastisk video!

Flytet