Rosa blod

Da jeg var liten pleide vi å feriere en uke eller to sammen med min ”svenske” familie på familiehytta på Finnskogen. Det er en liten gård som mine oldeforeldre bygde inne i skogen ved et vann fullt av fisk og bademuligheter.

Svenske-fetter er den i slekta som er nærmest meg i alder, og det falt seg naturlig at det var vi som lekte sammen. I det store klesskapet i kammerset bak kjøkkenet hang Farmors gamle brudekjole, og det beste Fetter visste var å leke med den.
Hans katolske far satte ikke så stor pris på at den førstefødte, som også var en sønn, likte å kle seg ut i kjoler, og overøste han med biler og andre "maskuline" leker. Han satte også Storebror til å leke med Fetter, så kunne heller jeg leke med småkusinene. Men Fetter var som Tjuren Ferdinan, og ville heller sitte under kork-eken og lukte på blomstene og leke med dukkene til småsøstrene sine…

Etter matriarken døde ble det, som det så ofte blir, krangel om arven, og vi ferierte aldri mer i den lille gården, ved vannet i skogen...

Med jevne mellomrom fram til jeg ble 18 dro jeg på besøk til familjen, og Fetter ble alltid lykkelig når coola kusin från Norje kom på besøk. Sist jeg så han, satt han med benene i kors mens jeg lakkerte neglene hans (blå). Han har bestemt nektet for at han er homofil, men har aldri hatt annet enn en masse jente-venner. For et par år siden begynte han å snakke om å finne en surrogat-mor, for han vil så gjerne bli far. Jeg tror jeg klarte å overbevise han til å vente til han finner en partner.

Vi har ikke snakket sammen siden det. Det har bare ikke blitt sånn. Men i går fant jeg han på internett, hot in pink! Det virker som han endelig har funnet seg selv, for ikke bare sto han frem med fullt navn og i drag, men han har også startet (og driver) byens eneste homo-/hetero-/fetish-/switch-/transe-utested. Åpent for alle som ikke er opptatt av å følge samfunnets normer, uansett former og preferanser, og med et klientell fra 18år til 60+!

Det er godt mulig at han ikke er homofil, selv om han alltid har hatt interesser og kroppsspråk som tilsier det. Jeg er så stolt av han, og så glad for at han har funnet ut at han kan leve som den han er, uansett hva det skal vise seg å være.

Er han ikke fin?