Heng med videre

onsdag, april 18

Plast og papir

På banen på vei til jobb sitter det en dame tvers overfor meg.
Sminken, håret og klærne ligger perfekt, men hun fyller meg med en uro.
Ansiktet utstråler bekymring, og hun prøver diskrét å skjule innholdet i den fancy papirposen hun har på fanget. Fra Milano, Paris, London, Bogstadveien? Hva vet vel jeg i min enkelhet?
Hun prøver å gjemme den banale plasten som stikker opp over kanten.
På vei til jobb, så tidlig på dagen, er det ingen som har vært ute og shoppet.
Hvilket liv har vel den, som hver dag bekymrer seg over hvilken pose man skal frakte matpakka i?

Det hjelper ikke å polere det ytre, når det er tomheten inni som dominerer.

Jeg er en pose fra Rimi, fra H&M, jeg prøver ikke å late som noe annet.
Men innholdet er i det minste mer spennede enn innpakningen.

2 kommentarer:

Snuppelura sa...

Så sant som det er sagt!

Eirin sa...

Ja, å gi litt faen er vel slett ikke så usunt...:)