Damp

Morgentåken legger seg
som kondensen fra en fremmeds pust i ansiktet.
Jeg har aldri taklet at andre puster på meg.
Brukt luft, tappet for oksygen, som lukter.

Akerselva lukter.
Lukter som noe brukt, tappet for oksygen,
men med løfter om en ny vår.
Det brune vannet viser at det ikke lenger er vinter,
lukten av råtnede organisk materiale
minner om nitrogenets kretsløp.

Når jeg ikke får sove om natten legger jeg meg nærmere.
For å kjenne pusten Hans i nakken,
mot øret, ryggen.
denne følelsen jeg tidligere hatet.

Varmen, lukten, lyden,
Med løfter om trygghet
Symboliserer en ny start.
Minner om at vi er organiske skapninger
Og livets kretsløp.