Spor...

Som liten kunne jeg stå i timesvis og smile til speilet. Mitt største ønske var å få smilerynker. Linjer som muntert sprer seg fra ytterste øyekrok og ut mot tinningen. Tegn i ansiktet som viser at man er lykkelig og har hatt et bra og gøyalt liv. Helst ville jeg ha dem med en gang, sånn at alle skulle tro at jeg hadde det bra.

Nå har de kommet, men de sprer seg fra innerste krok, som om de vil fremheve posene under øynene. De muntre kråketærne har til gode å vise seg.

Nå må jeg ta konsekvensen av å smile for mange falske smil.