Fordums tider
Forrige uke var det bloggere der ute som skrev om sine mer eller mindre pinlige ungdomsforelskelser, og det inspirerte meg til å tenke tilbake på hvilke plakater det var jeg hadde på veggen på 90-tallet. Jeg fant ut at jeg egentlig ikke skammer meg så mye over de gutta som lagde de første våte flekkene hos meg...
Året var 1990. Jeg hadde en mørkerød kassettspiller, tre New Kids on the Block-kassetter og begynte å abonnere på TOPP. Det var via dette bladet dekorasjonen på pikerommet gradvis skiftet fra Forever Friends til kjekkaser.
Jeg hadde et forholdsvis kort, men intenst forhold til NKOTB. Joe var den søteste, Jordan den flinkeste og Donnie den tøffeste. Donnie er fortsatt den tøffeste (selv om han spilte mongo i Dreamcatcher, og ikke holder seg like godt som lillebror).
Jeg og min (sener lesbiske) venninnne leide Cry Baby så ofte på VHS at mannen på videosjappa anbefalte oss å spare pengene og heller bruke dem på hver vår private kassett.
21 jump street var favoritten på etter skoletid-tv, og da overnevnte blad kom med Edvard Scissorhands-spesial, og jeg klistret alle bildene jeg fant av dene Tim Burton/Johnny Depp fusjonen på veggen, ante jeg ikke at de skulle være favorittene mine nesten 20 år etter!
Edward Furlong, Pet Cemetary og Terminator 2. Dramatisk fyr med pipestemme... Got to love him!
Christian Slater... Mmmm... Robin Hood, True Romance, Interview with the Vampire. Alle bodde i VHS-hylla, og jeg tror True Romance var avgjørende for min lidenskap for film i "voksen" alder (og mitt første møte med Quentin Tarantino).
Etter jeg var ferdig med NKOTB i overgangen 1991/1992 var det G'N'R som betydde noe. Fabelaktige Slash med alt håret som gjorde han så mystisk siden man aldri fikk se ansiktet, og Axl... Axl trigget noe i meg som utløste en fascinasjon for rødhårede menn, som Petter og Josh Homme
Pearl Jams album Ten var det første albumet både jeg og broren min kjøpte. Ellers pleide vi å låne av hverandre, men dette måtte vi begge ha. Eddie Vedder var ikke bare deilig å høre på, men han var ganske fin å se på også!
Mange er nok glemt, vokalisten i Ugly Kid Joe, Tony i East 17, Stepen Dorff i BackBeat, Jared Leto i My so called life og mange mange fler... Men her har dere i hvertfall blitt kjent med noe av eye candyen jeg gjennomgikk puberteten med.
8 kommentarer:
Å, flashback! Gjett om jeg var forelska i Johnny Depp etter Crybaby! Den luggen og det bildet har jeg mang en gang siklet over, hehehe...
Ååååh!
Redheads er det nye striper, pleier jeg å si! En dag vil det være rødhårete statsledere i alle land. Vent å se!
oh, Ten er en fantastisk plate! jeg har brukt opp to eksemplarer av den, og nå må jeg kjøpe den en tredje gang. en kamerat foreslo at jeg bare kunne laste den ned (lissom).
...
jeg hadde ingen håndgranater i sekken akkurat da. så det gikk bra.
jeg skal ikke være påståelig, men jeg tror du har særdeles god smak. du er den eneste jeg vet av som vet av Mambo Kurt, jeg trodde jeg var alene..
Hoho! Jeg har stagediva på Mambo Kurt-konsert!
Jeg har Ten liggende på jobben (vi får ikke streamet noe der), og det er i min verden ett av historiens beste album, om ikke det aller beste!
Har DU!!? Å Gud, du er tøff!
Jeg hadde vært fornøyd med bare konserten!
Ja, helt klart en av de beste! Helt siden barndommen har de beste platene vært:
Pearl Jam - Ten
Rage Against The Machine - Rage Against The Macine
Mr. Bungle - Mr. Bungle
Disse er udødelig!
Dr. Strangelove er gøy!
"Gentlemen, you can't fight in here! This is the War Room."
Vi hadde veeeeeldig lik smak den gangen, du og jeg. ;)
I inclination not agree on it. I regard as nice post. Expressly the title-deed attracted me to study the sound story.
Nice dispatch and this enter helped me alot in my college assignement. Thank you on your information.
Legg inn en kommentar