Runde år
Esquil inspirerte meg til å ta opp en tag jeg har fått, men ikke besvart (jada, jeg vet at det er flere der ute jeg ikke har gjort det med). Gretten utfordret meg til åskrive om ting i mitt liv som har 20-årsjubileum, og siden han har "Master of Puppets" på posten sin så passer det bra nå i disse Metallica-dager.
1987 var ikke et bra år for Heidi. Hun begynte på skolen, og måtte følgelig skilles fra sine beste venner. Fra å være en som ble beundret for å være flink, som kunne både lese og regne, begynte hun på en av de verste epokene i sitt liv; Barneskolen.
Jeg kan ikke si så mye mer om 1987 egentlig.
1997 derimot, da hadde ting tatt seg opp;
- Jeg ble diagnostisert med leddgikt, men heldigvis av typen "seronegativ", så jeg ser ikke ut som Jahn Teigen.
- Jeg knuste mine første guttehjerter.
- Jeg prøvde hasj.
- Jeg fikk min første kjæreste, med alt det innebærer. (Hadde jeg gjort som Gretten og radiohode, kunne jeg sikkert lagd mange punkter ut av dette)
- Jeg dro på min første venninnetur til utlandet.
- Jeg spilte på Oslo Jazzfestival
- Jeg begynte på flyteknisk fagskole på Fornebu, og fikk realisert en drøm (selv om det var kortvarig).
- Jeg oppdaget Terry Pratchett og Harry Potter.
- Jeg var på min første NOFX-konsert
Ellers var soudtracket: Pearl Jam, No Doubt, Millencolin, Chemical Brothers, Blur, The Verve, Beck, m.fl.
Og jeg gikk dritt lei av "Candle in the wind"…
5 kommentarer:
Spilt på Jazzfestivalen? Utdyp litt er du snill.
Jeg tør ikke å gå på Metallica-konsert. De har vært store helter for meg i over 20 år nå og jeg er livredd for at en dårlig konsert skal ødelegge alt for meg.
There was this one time, at band camp... I 1996 og 1997 var jeg faktisk på band camp, og via et samarbeid med Ytre Surløen Jazzensemble fikk vi gleden av å opptre på Oslo Jazzfestival, både en konsert og noen av de beryktede gataparadene. De er vannvittig morsomme å spille i (så lenge det er bra vær), men grusomme å høre på. :)
Hørtes morsomt ut. Hva slags instrument trakterer du?
Det er snart ni år siden jeg la musikken på hylla, men jeg kan (kunne) litt på alt, med klarientt som hovedinstrument. Jeg har alltid vært litt rastløs, og siden jeg ikke er spesielt musikalsk, så satset jeg på å bli allsidig i stedet for flink.
Det er nok litt derfor jeg bestemte meg for å bli bibliotekar også, man må kunne litt om alt, men ikke nødvendigvis alt om noe.
Legg inn en kommentar