Heng med videre

tirsdag, mars 20

Pascal

I går kom det en ny mann inn i mitt liv.
Han fortalte om Toscana med Pisa og Firenze, og om hvordan Jernbanetorget minnet han om slummen hjemme i Napoli. Napoli som har den beste pizzaen i hele Italia, siden de har de beste tomatene, det beste kjøttet og ikke minst den beste mozarellaen!

Han fikk meg til å le og til å stønne av nytelse...

Mine damer og herrer, jeg har funent en frisør som forstår meg!
En frisør med en lidenskap for jobben sin. En som elsker det han gjør og setter sin ære i å ikke masseprodusere noe som helst. Han behandlet håret mitt som gale vitenskapsmenn på film behandler kattene sine, og de er det ikke ofte man kommer over!

Det er heller ikke ofte jeg gir 100 kroner i driks!

2 kommentarer:

Prinsesse Vil Ikke sa...

Heldige du! Jeg har også en favorittfrisør som forstår meg, og jeg setter faktisk nok pris på det forholdet til å holde ut ventetiden til jeg er hjemme igjen. Jeg vil nemlig ikke ha "oppklippet blondt hår til skuldrene" sånn som "alle andre".

Gretten sa...

Ha ha! Ukjent problemstilling for en som siste besøkte frisør i 1997 og siden har "klippet" seg selv. Pga av noe vilkårlig hårvekst så var det heller ikke så mange frisyrer å velge mellom. Så valget ble som vår gode Captain Jean-Luc Picard så kjekt promoterer her på vår høyre side. Oppsummering: totale utgifter til klipp/hårprodukter de ti siste årene;
- kjøp av hårtrimmer 500 kr (1997)
- besøk hos en ekte barberer (brukte barberkniv, helt herlig) i Barcelona sommeren 2006 120 kr.

Det skulle bli ganske nøyaktig 620 kroner (62 kr per år i snitt).

Derfor synes jeg tipsen til Heidi blir ganske drøy ;-)