Heng med videre

lørdag, februar 24

Du och jag, Jokke - sammensurium

Jeg er av typen som lar meg irritere,
av folk som alltid skal imponere.
Og jeg har problemer,
med å omgås overdrevent positive folk.
Jeg ække aleine,
det er mange som har det sånn.

Og hvis jeg var deg så ville jeg gitt meg alt du eier
veldedighet er in for tida
gi meg alt du eier
tenk deg hvilken byrde som vil løftes fra ditt hjerte
og tenk deg hvilken byrde som vil løfte seg fra mitt

All den dopen jeg tok i går
Kommer ikke til å hjelpe meg når jeg våkner

Jeg blir sittende og lure på hva faen jeg har gjort
Kanskje er det bare fylla eller hadde jeg no dop
Men ingen her i huset virker særlig interessert i å
Fortelle meg det så jeg legger meg ned

Hvis du trur det er en spøk
så kan du jo bare le
men når du har det sånn som meg
så hjelper ikke det
Det har alltid vært sånn
siden jeg var liten
Og etterhvert så blir du ganske sliten
du blir ganske sprø

Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem
Dette er et privat lite treff
for oss verdiløse menn

Jeg burde sikkert prise meg lykkelig
for i det hele tatt å være invitert
men mine gamle negative nykker
får meg bare full og irritert


R.I.P. Jokke - Vi skulle tatt en fyll du og jeg

6 kommentarer:

Prinsesse Vil Ikke sa...

Jokke var ikke min greie "på den tiden", men jeg har oppdaget musikken gjennom samboeren, som er altetende.

Anonym sa...

Jeg var for ung til å få med meg Jokke før etter at han var død, men fyren var et geni. R.I.P, Jokke!

Heidi Fleiss sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Heidi Fleiss sa...

jeg hadde billetter for å se Jokke ligende da han døde. Han var ganske langt ute på heroinkjøret, og det var et spørsmål om tid før han strøyk med.
Det gjentar seg gjennom historien, at de største kunstnerne ofte er de som er lengst ute og nede.
Uansett vil han, i mine øyne, for alltid være en av de viktigste samtidsdiktere som har eksistert i min levetid.

Sexy Sadie sa...

Såkalte koselige mennesker er det verste jeg vet.

Heidi Fleiss sa...

Jeg enser en vag lukt av ironi...
Uansett om du ikke liker eller kan identifisere deg med tekstene, kan det ikke feies under en stol at Jokke var en stor poet.

Det er forresten ikke noe galt med positive folk, men _overdreven_ positivitet er slitsomt i lengden.